Ja, hvorfor egentlig det? Her finnes det mange svar. Jeg skal skrive litt om hvorfor jeg synes det er så viktig, og litt om mine erfaringer.
Selvutvikling kan omtales på så mange måter; å vikle seg selv ut, å skrelle sin løk, å finne inn til den innerste kjernen, å finne tilbake til sitt autentiske jeg, å vokse som menneske, og kanskje et så dypt ønske som å finne sin sjel og meningen med livet. Disse beskrivelsene omfatter både psykologiske og åndelige områder i oss.
Den kjente psykologen Maslow utviklet i 1943 behovspyramiden som en beskrivelse på våre menneskelige behov gjennom livet. Pyramiden er ment å være en måte å forstå vår motivasjon og adferd.
De tre nederste behovene kaller han mangelbehov som er de primære behovene vi søker å tilfredsstille. Uten at disse er tilfredsstilt, står de to øverste mer i bakgrunnen. Når disse behovene er på plass søker ofte mennesker i de 2 øverste trinnene, som kalles vekstmotivene, det er altså her den bevisste selvutviklingen skjer slik jeg tolker det.
Det er i de 3 nederste trinnene grunnlaget for vår psykiske helse legges ved siden av hva som ligger i genene. Hvordan du ble møtt som barn, om du fikk dine behov som sult, tørste, søvn, nærhet, omsorg, sikkerhet, tilhørighet, anerkjennelse og kjærlighet, tilfredsstilt, vil påvirke ditt liv. I tillegg til eventuelle tøffe hendelser som overgrep, rus, død, sykdom m.m. Som psykoterapeut har jeg erfart at de aller fleste traumene og utfordringer klientene har, har sin rot her. Ved å kikke tilbake på barndom og oppvekst kan vi få nye viktige innsikter i vårt liv.
Jeg har skrevet om projeksjoner i tidligere blogg, det vi ubevisst overfører til andre mennesker, som ikke hører hjemme hos disse, men hos andre personer eller situasjoner du gjenkjenner, kanskje fra din barndom. Å forstå disse projeksjonene vi har, vil være en stor og viktig del av vår selvutvikling. Det å kunne møte mennesker uten å fargelegge dem er et av målene. En annen og viktig side av selvutvikling er å kunne svare på spørsmålet; Hvem er du egentlig? Ikke så mange kan svare på det. Det å kunne se sine ressurser og egenskaper, sine skyggesider og våge å erkjenne disse, altså være dønn ærlig med seg selv og andre i alle situasjoner. Ja, det er utfordrende, men det er først da vi blir helt autentiske.
Når du møter mennesker du reagerer på, finnes det en måte å lære seg selv bedre å kjenne – snu speilet mot deg selv. Hva er det dette menneske treffer i deg? Det du reagerer på hos andre mennesker, er egenskaper eller væremåter du selv har, ellers ville du ikke gjenkjent de. Den er tøff å svelge. Jeg var i helgen på et spennende selvutviklingskurs hvor vår gode dyktige kursleder, som har mange år med selvutvikling bak seg, åpent innrømmet at fordi hun reagerer på en hvis statsleder i en av verdens mektigste land (jeg har ikke lyst til å nevne navnet hans her, reagerer sterkt på han jeg også…), så har hun noe av dette i seg selv. Dette er viktig lærdom. De fleste av oss reagerer på den mannen. Hva er det du reagerer på som du selv også har? Tenk litt over det og vær ærlig. Jeg er sikker på at du finner noe, selv om du så veldig gjerne ville svare nei.
Jeg har nå skrevet litt om psykologisk selvutvikling. Så har vi det jeg kaller spirituell eller åndelig selvutvikling det er når de store spørsmålene dukker opp i livet, så som; hva er meningen med livet, hva betyr sjel, er det liv etter døden? De aller fleste av oss i vesten har de primære behovene dekket, vi trenger ikke bekymre oss for om vi får mat på bordet eller om det blir krig. Vi trenger noe mer, utvikling. Mange av oss er lei av materialisme, egoisme, maktbegjær, ødeleggelse av natur m.m. og søker etter andre verdier og noe dypere.
Når vi får jobbet med våre blokkeringer som traumer og historie blir vi mer ekte. Vi kommer nærmere den vi er ment å være fra fødsel. Når vi var babyer, var vi helt åpne og klar for verden. Den gang var vi helt ekte og nøkkelen til livet var i oss. Jeg våger å si at da hadde vi god kontakt med sjelen vår. Men, hvor blir den av gjennom livet – hva tenker du – tror du at du har en sjel og har du kontakt med den?
Bildet over bloggen er en tegning jeg laget da jeg jobbet med selvutvikling ved bruk av reiki meditasjon. Tegningen er nokså selvforklarende, men jeg vil tilføye litt. Bevissthet vet alle hva er, det er alt det konkrete vi vet, gjør og tankene, det vi har kontakt med. Underbevisstheten ligger under overflaten og «lurer». Her ligger blokkeringer/traumer og godhet og kjærlighet. Blokkeringene ligger på en måte å ulmer og kan påvirke livet/situasjoner negativt. Du kan også tenke deg det som et isfjell, det er lite over vannet, men under er det stort, men det ses ikke. Når du jobber med deg selv psykologisk eller spirituelt kan du få tak i disse i en kontrollert setting, og dermed håndtere det på en hensiktsmessig måte. Jo mer du får jobbet med dine blokkeringer, jo nærmere kommer du din indre kilde (nederst på tegningen), til stillheten som jeg også kaller sjel. Her finnes uante muligheter som spontanitet, kreativitet og ditt livs oppskrift.
Veien dit, til din indre kilde kan være tøff og utfordrende. Alt etter hvor mye du har opplevd, hvor mye vondt det har vært, og hvordan dette har blitt håndtert undervegs. Ved å «smelte» bort blokkeringene ved hjelp av selvutvikling i form av psykoterapi, meditasjon m.m. kan gevinsten altså bli stor. Du kan finne igjen nøkkelen til ditt liv, få riktig retning i livet, få mindre stress, tungsinn og sykdommer.
Jeg har selv jobbet med min bevisste selvutvikling siden 2006. Mange tøffe tak, men også mange nye innsikter og gleder – jeg ville aldri vært det foruten og kommer til å fortsette så lenge jeg lever. Det er stadig noe nytt og spennende å lære om mitt indre. Jeg er en annen i dag enn jeg var i 2006.
Husk også at vi ikke kan måle oss med andre – vi har alle vår egen livshistorie. Noen har hatt en mer svingete vei enn andre, men det synes sjelden utenpå, vi er dessverre spesialister på fasader. Så ikke dømme etter hvor langt en person har kommet, vi vet ikke hvor langt hun har gått.